Milla – Tingen under sofaen

Kroppen? Hvorfor gjør du sånn mot meg? Jeg har vært frisk i månedsvis, men nå, rett før eksamen, da bestemmer du deg for å bli syk.

MS Paint-illustrasjon av yours truly. Tviler på at noen vil stjæle den uansett, men.

Jeg som hadde tenkt meg på fjelltur i dag, for å koble fra litt fra eksamenslesing, men neeeida. For mye å spørre om, ja. Skulle på foredrag om Hitlers okkulte besettelse i går og, men neeeida.

Jeg har i hvert fall hjemmebakte horn fylt med hvitløk og soltørket tomat som jeg kan kose meg med på eksamen. Og ettersom jeg er marginalt bedre i dag enn i går, så regner jeg med at jeg skal klare å karre meg til eksamenslokalet og gjøre en relativt god jobb i morgen.

Yess. Jeg begynte på et sånt “mitt alfabet”-opplegg, men det eneste det har gjort med meg er at jeg ditcha bloggen for en stund, slik at jeg kunne lage meg en liste jeg kunne følge når jeg la ut disse postene. Og så gikk det mer enn to dager, og så ble alt glemt. Inkludert bloggen.

Etter det har bloggen poppet opp i bakgrunnen av hodet mitt opptil flere ganger, men den første alfabet-posten stirret tilbake fra framsiden, og skremte meg vekk – hver gang!

Denne posten har to funksjoner: Den skal vise meg at det er greit, jeg kan ta opp alfabetet senere, når jeg har fått jobbet med en liste over ting jeg skal inkludere. Den skal også holde meg relativt sinnsfrisk i eksamenslesinga. Hjernen min stakk av, så jeg klarer ikke å konsentrere meg om kjemi. Og så har Herr Angst funnet ut at det er eksamen på mandag i et fag jeg er i hvert fall 75 % sikker jeg kommer til å stryke i, så det hjelper jo ikke. Å konsentrere seg om fag med angstanfall? Haha. Glem det.

Så nå distraherer jeg meg selv. Og prokrastinerer litt i samme slengen. Og prøver å trøste meg med at dette mest sannsynlig er siste eksamen på et ukjent antall år, om ikke for alltid. Og på mandags ettermiddag har jeg sommerferie. Og da får det faenmeg bli fint vær! Ikke at været er så forferdelig i dag, akkurat, men det snødde i dag tidlig. SNØDDE! Det er MAI!

Nuvel. Trondheim er vel ikke kjent for å ha det mest stabile været, får man vel si. Og denne vinteren var unødvendig lang og snøfyllt. Og jeg vil ha fint vær og utepils.

Greit. Jeg skal slutte å skrive fjas nå.

Ting som begynner på A som Milla er spesielt glad i.

ANANAS - weheartit.com

Read more »

Vet du hva de gale vennene mine hadde kjøpt til meg på bursdagen?

Du klarer aldri å gjette det, tro meg!

Read more »

Aaah, jeg er tom for smør! Jeg skulle jo lage en batch til med fantastiske sjokolademuffins, men neeeida. Pus påstod vi hadde mer enn nok smør, jeg protesterte og sa vi mest sannsynlig hadde for lite. Gjett hvem som hadde rett da jeg kom hjem, da?

Jaja, det blir i hvert fall 30 muffins, halvparten kryddermuffins og resten de himmelsk gode sjokolademuffinsene. Selv om jeg tviler på at 15 sjokolademuffins er nok.

Oppskriften får du nok ikke, for jeg fant den i en bok, og jeg tviler forlaget blir hoppende lykkelige av at jeg deler oppskrifter derfra. Men du kan kjøpe den her: Damms store Bakebok. Eller du kan finne den hos en annen bokbutikk. Jeg har en utgivelse med rød innbinding, så den ser litt annerledes ut enn på bildet på siden, men den har samme ISBN-nummeret, så jeg regner med det er den samme boka. I andre utgivelse fra 2007 står oppskriften på side 176 og heter “Sjokolademuffins”. Du bør eie denne boka, den er fantastisk!

Uansett. Grunnen til at jeg baker muffins og sjokoladekake i dag (jeg nevnte vel ikke sjokoladekaken i sted, gjorde jeg vel? Jaja, den er nå nevnt), er fordi jeg skal feire bursdagen min i morra. Jupp. Og ettersom jeg blir 25, og 2 + 5 = 7, skal jeg ha barnebursdag. Da blir det kake og gele og brus og saft og hatter og sånne tuteting som ruller seg ut når man blåser i dem. Og masse gøy! Og fantastiske mennesker!

I dag var det storm i veldig mange deler av landet, visstnok, og vi i Bartebyen slapp ikke unna vi heller. Seriøst, gikk du mot vinden, gikk du ikke fort. Jeg hadde problemer med å bære posene med festpynten! (Jeg kidnappet nemlig ei venninne for å gå på festhandletur.) Og vil du vite hvor mye det blåste? Kosmorama-teltet på Torget datt sammen på grunn av vinden. Og allikevel trosset vi været for å handle.

Etterpå stakk jeg til Pus for å lage partyhatter. Så i morgen kan alle gjestene velge mellom hvit gutte-hatt med dinosaurer på, eller rosa jente-hatt med Hello Kitty på. Jeg har ikke lyst til å legge ut bilder her i kveld, for jeg vil ikke at noen av gjestene skal se de fantastiske hattene. Ikke før i morgen, væffal. Hah!

(Til alle språk-nazier som har lyst til å stikke øynene mine ut med gaffel av siste setningen jeg skrev vil jeg bare si at jeg sier “væffal”, derfor skriver jeg det og. Jeg vet det egentlig skrives “i hvert fall”.)

Nå er jeg åh, så mett etter muffins- og kakedeig. Og jeg er litt bitter for faktumet at kryddermuffinsene faktisk var bedre før de ble stekt. Heldigvis fant jeg ikke ut av det før muffinsene stod i ovnen, og hadde begynt på det hellige Bolleslikkingsritualet. Det hadde blit drastisk mindre muffins i ovnen, og drastisk mye mer deig i magen min, om jeg hadde funnet ut dét før. Og da tror jeg det hadde endt i mageknip.

Men, da er det på tide for meg å grave meg ned under dyna. Jeg skal være ferdigdusjet, -pakket og -kaffedrikket før klokken 12 i morgen. Ih, gleder meg!

“I have stolen princesses back from sleeping barrow kings. I burned down the town of Trebon. I have spent the night with Felurian and left with both my sanity and my life. I was expelled from the University at a younger age than most people are allowed in. I tread paths by moonlight that others fear to speak of during day. I have talked to Gods, loved women, and written songs that make the minstrels weep.

You may have heard of me.”

Bildet er plukket fra http://www.patrickrothfuss.com/content/books.asp . Jeg eier det ikke, men jeg hoster det selv.

Pus har hatt nesa begravet i denne serien i ganske så lang tid, så jeg tenkte at jeg kanskje skulle plukke den opp jeg og. Dette er bok én av til nå to bøker, og vi regner med at det blir fire. Hvorfor? Fordi det passer seg sånn.

Dere ser, denne boka begynner med at hovedpersonen, Kvothe, skal få skrevet ned livshistorien sin. Han sier tidlig i boka at dette vil ta tre dager, og bok én er altså det han forteller den første dagen. Og så regner jeg og Pus med at det blir en bok etter disse tre dagene om hva som skjer etterpå. Det blir i hvert fall tre bøker.

I denne boka får man vite om Kvothes barndom, hvordan livet gav ham en masse problemer, og hvordan han klorer seg oppover, og begynner på universitetet. Og alle problemene han treffer på etter å ha begynt der.

Språkmessig syns jeg boka var bra. Den var ikke tung å lese, tross de 700-og-noe sidene boka inneholder. Nå hadde jeg en litt ekkel versjon av boka som e-bok, der hver side i den faktiske boka var markert med forfatterens navn og et sidetall, og ettersom skjermen på mobilen min er knøttliten kom disse “sideskillene” på veldig mange rare steder. Allikevel var ikke boka tung å lese. Selv om jeg har en ting mot to karakterer som har replikker i samme avsnitt, og blir litt forvirret av sånt.

Jeg føler at Mr. Rothfuss er flink til å beskrive følelsene til karakterene, uten at det blir for mye. Det er en god flyt mellom følelser, replikker og handling. Og man kan ikke gjøre noe annet enn å like Kvothe i denne boka, om det er fordi man synes synd på ham eller noe annet. Noen ganger blir du litt irritert på hva Kvothe driver med, men så kommer du på at han faktisk bare er tidlig i tenårene, og så blir man imponert i stedet.

Boka er en fantasy-bok, og foregår i et oppdiktet land. Men i motsetning til veldig mye annen fantasy, er den lille magien som er med i denne serien ganske diskrét. Ikke noen flashy ildkuler og sånn (selv om mannen i gata tror magikere kan slikt), men kan du navnet til en ting, har du lettere for å kontrollere det.

Ettersom jeg suger til å skrive anmeldelser og sånn (og fortsetter å gjøre det uansett hvor mye jeg suger, haha), vil jeg anbefale å lese hele vaskelappen til boken, som du kan finne her.

Milla gir boken en terningkast:

Her er et eksempel på å stå sammen “i gode og onde dager”.

Jeg håper jeg kan gjøre det samme om situasjonen noensinne nærmer seg noe slikt. Altså, ikke synge på Idol, men å fremdeles holde sammen.

I fjor på bursdagen min lå jeg og vippet mellom tosifret og tresifret antall kilo på vekta. Jeg var skremt av tanken på hundre kilo. Så skremt at livskvaliteten min led, ikke mye, men nok til å gjøre meg relativt deppa.

I dag tenkte jeg at det var jo egentlig en fin dag å veie seg, ettersom jeg har bursdag og greier, og for å se hvor mye jeg har gått ned på et år. Vekta viste 88 kilo. Så på ett år har jeg mistet tolv kilo.

Bilde fra weheartit.com. Det tilhører ikke meg.

Hva er hemmeligheten?

• Mye mindre godis og brus. Og ikke ha godis og brus i huset.
• Mer ordentlig mat, helst fra grunnen av. Og så og si ingen fast food.
• Spise saktere, dermed spise mindre, for man rekker å kjenne hvor fort man blir mett.
• Den viktigste hemmeligheten? Gå ned i vekt sakte, sånn at kropp og sjel kan venne seg til den nye tilværelsen.

Siden i fjor på denne tiden har jeg trent, um, rundt ti ganger? Så de tolv kiloene forsvant uten å øke aktiviteten. Noe som betyr at jeg har like ræva kondis nå som jeg hadde da jeg var tyngre. Planen min er å gjøre noe med kondisen – etter hvert. Jeg skal begynne forsiktig med gåturer og lette turer til treningssenteret (som jeg har vært støttemedlem av i et par måneder nå), og så får vi se. Jeg regner med det er lettere å bevege seg når man er lettere, og kanskje mer lystbetont og?

Jaja, vi får se. Jeg må finne en fantastisk premie til den dagen jeg passerer 75 kilo. Det er nemlig milepælen jeg har valgt. Veier jeg 75 kilo er det greit. Ja, jeg er sikkert overvektig da og, men da har jeg gått ned 25 kilo. Og er lettere enn da jeg ble sammen med Pus for nesten fem og et halvt år siden.

Ironisk å tenke på? Back in the days, på ungdomsskolen, ble jeg kalt feit. Jeg hadde vokst ut i høyden, så jeg var like høy som jeg er i dag. Jeg veide 75 kilo. Jeg vedder på at jeg var helskjønn. Men neeeida. Jeg var ikke formet som en beinete spiker, så jeg var feit. Er det rart folk sulter seg? Da er dette lett å glemme:

Fra weheartit.com. Ikke mitt.

Ei lita jente kom til verden. Og melet, som kunne stå urørt i nederste skap på kjøkkenet mens Storebror vokste opp, ble plutselig brukt til å simulere snø. Hun gikk på traktorer. Hun satte klinkekuler i halsen. Hun hadde et fantasiland med masse fantasifolk som ble med henne i mange år, kanskje noen år for lenge.

3. april 1986. Dette er nå 25 år siden. Jenta fyller 25 år i dag. Og hun fikk Avatar spesialversjon på senga av kjæresten sin.

From Drop Box

Gjett hva jeg skal kose meg med en gang i løpet av neste uke, da! <3

I kveld skal jeg ut og spise med Pappa og stemoren min. Det blir koselig!

Og så må jeg jo nevne at Pappa også har kjøpt en fantastisk gave til meg. Han har nemlig kjøpt to billetter til Rock ‘n Roll Wolf på Trøndelag Teater! Det skal jeg altså i morgen. Jaaa!

Solen synes visst også at bursdagen min er en fin dag å vise seg på. Han jobber med å smelte snøen nå. Jeg er glad i Solen. ^^

Jeg fikk plutselig en sånn kjempetrang til å stikke til Bergen. Det er et år siden jeg rømte den byen nå, og nå vil jeg gjerne besøke den igjen.

Jeg bodde der i flere måneder, og var for eksempel aldri oppe på Fløyen. Ulriken fikk jeg besøkt.

Bergen har til og med Deli de Luca. Det har ikke Trondheim. Noe jeg syns er litt dust, men eh.

Jeg gikk meg bort, og fant en Dromedar kaffebar. Jeg kunne ta, sånn, fem-seks busser hjem fra sentrum. Jeg kunne gå hjemmefra, og én og en halv time senere være på toppen av det høyeste fjellet i nærheten. Jeg hadde en dagligvarebutikk i kjelleren.

Men så ble jeg jo psykisk kjempesyk mens jeg bodde der, og måtte flytte hjem.

På den annen side, jeg er gladere i Trondheim. Jeg kunne ikke ha tenkt meg å bo i Bergen igjen. Trondheim har jo alle de fantastiske menneskene jeg liker! Mesteparten, i hvert fall. Noen bor jo andre steder, av en eller annen grunn jeg ikke helt forstår. (Neida.)

Hva har Bergen og Trondheim til felles? Det er drittvær begge steder. Og begge er mange ganger kulere enn Oslo.